Dette er ett av verdens mest moderne bygg

Tusenvis av sensorer, dataanalyse og et avansert kontrollrom i stedet for et vaktmesterkontor skal sørge for effektiv drift av det nye, høyteknologiske dyrehospitalet.

Service er blitt datadrevet. Nå er det ikke lenger vaktmesteren som bestemmer hva som skal gjøres basert på erfaring. Avgjørelsene tas basert på fakta og datagrunnlag.
Thomas Nohre, Siemens

En halvtimes kjøretur sør for Oslo, blant 150 bygninger, ligger en nybygget koloss. Det er lite ved den brune utsiden som vitner om hva som skjuler seg der inne: Et hypermoderne dyrehospital og teknologi av aller ypperste klasse.  

 

– Det er et ekstremt avansert bygg, sier Harald Nitavskis, avdelingsleder for digital eiendomsforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

De 63.000 kvadratmeterne er spesialdesignet for den nye Veterinærhøyskolen, og har en prislapp på drøyt åtte milliarder kroner.  

 

– Bygget er heldigitalt modellert i en modell med over én million objekter, forklarer Nitavskis.

Målet er mer effektiv drift, med bedre kontroll på vedlikehold, renhold og energibruk.  

 

– Bygget har et toppmoderne styringssystem der det siste av teknologi blir brukt, men det som er viktig er alle mulighetene det gir: Hvordan all dataen som samles inn kan brukes til å drive bygget videre, forklarer Petter Moseby, direktør for digitale tjenester byggteknologi Siemens AS.

Selskapet har levert de tekniske løsningene for byggautomatisering til den nye Veterinærhøyskolen, og nå fortsetter arbeidet med å skape verdi av dataene som samles inn, gjennom tjenester og analyser.

Lavere energiforbruk

På Ås finnes blant annet kontorer, klasserom og dyrehospital med svømmebasseng for hunder og tredemølle for hester, og den hypermoderne bygningen er startskuddet for prosjektet «Smart Campus» der data og avansert teknologi skal effektivisere bruken av alle bygg ved NMBU.

 

Resten av campus er langt fra like avansert, men etter hvert skal alle bygg instrumenteres med sensorer, knyttes sammen og styres med dataanalyse og algoritmer.  

 

– På it-siden er dette noe av det mest moderne som finnes, man må bare å vite hvordan man skal utnytte det, sier Moseby.

 

– Krysningspunktet mellom it og byggteknologi er det mest interessante, legger Nitavskis til.  

Han og kollegaene ved NMBU bruker i dag sanntidsdata i driften av bygget, både for å følge med og respondere på det som skjer, og til preventive tiltak. Neste skritt i prosjekt Smart Campus er å legge enda mer avanserte datasystemer på toppen.  

 

Salgsdirektør for byggteknologi i Siemens, Thomas Nohre, forklarer med et eksempel:  

 

– La oss si at man har en vifte som dataene viser at normalt går i 10.000 timer før den stopper. Vet man det, kan man gjennomføre service etter 9500 timer, slik at man slipper nedetid.  

 

Ved å bruke algoritmer og analyser kan man for eksempel redusere energiforbruket med opptil 23 prosent og unngå nedetid i bygg.  

 

Moseby nikker.   

 

– De digitale tjenestene endrer hvordan vi leverer vedlikehold.

DETTE KAN SMARTE BYGG BIDRA TIL

  • Tilpasning i bygg etter hvert som bruk og behov endres
  • Redusere energiforbruket
  • Redusere HVAC-kostnadene (varme, ventilasjon og aircondition)
  • Stabil temperatur i hele bygget
  • Prediktivt vedlikehold – mindre nedetid

«State of the art»

Dette bekreftes allerede på første stopp i det høyteknologiske bygget på Ås: Det tekniske rommet. Et kontrollrom med tre store skjermer hengende på veggen. Midt på gulvet står tre pulter, hver med tre store skjermer på. Her har avdelingsingeniør André Barkvoll og kollegaene i Eiendomsavdelingen full oversikt over alt det tekniske i bygningen.

 

– Vi har to systemer. Det var opprinnelig ett for hele bygningsmassen, men kompleksiteten og datamengden gjorde det mer fornuftig å dele det opp, sier han.  

 

– Systemet er «state of the art», men uten tjenester på toppen, uten modeller og algoritmer til å analysere alle dataene som kommer inn, får man ikke fullt utbytte av det man har investert i, sier Nohre.

– Det beste utgangspunktet for å optimalisere bygningene, er å analysere hvordan bygget faktisk brukes og driftes, og det er jo nettopp det dataene som samles inn, viser, legger han til.

 

Nitavskis går videre med bestemte skritt gjennom lange korridorer, som for utenforstående fremstår som kliss like.  

 

– Jeg har gått meg bort mange ganger, sier han.  

 

Men nå går han målrettet mot en dør.  

 

Rommet innenfor er fullt av sølvfargede rør. En vindeltrapp leder opp til en etasje med gittergulv. Langs den ene veggen står det sikringsskap.  

 

– Om jeg skulle sjekket alle sikringene manuelt, ville jeg ikke kunnet gjøre noe annet, sier Barkvoll.  

Han er en del av et driftsteam på fem personer. Uten den avanserte teknologien måtte de vært mange flere.  

En bransje i endring

Bygget er fremdeles i prøvedrift. Prosjekteringen startet i 2013. I 2020 sto bygningsmassen ferdig, og i 2022 avsluttes prøvedriften.  

 

– Hvor mye av teknologien hadde vært annerledes om dette ble prosjektert i dag? spør Nitavskis.  

 

– Det er ikke så mye. Teknologien muliggjør kommunikasjon, men det er softwaren som oppdateres, sier Moseby.

 

Noen av fordelene med dette er at teknologien i bygget kan oppdateres med noen tastetrykk og nye funksjoner kan legges til etter hvert som de utvikles.

 

– Vi konkurrerer ikke lenger kun med byggselskaper slik vi gjorde før, nå er også it-selskapene konkurrenter, sier Moseby.

 

Siemens-direktøren tror fremtiden vil bringe enda mer samarbeid om digitale løsninger, både med de eksisterende, tradisjonelle aktørene i markedet og med digitale aktører.  

 

– Service er blitt datadrevet. Nå er det ikke lenger en vaktmester som bestemmer hva som skal gjøres basert på erfaring. Avgjørelsene tas basert på fakta og datagrunnlag, forklarer salgsdirektør Nohre.  

 

Siste stopp er Hesteklinikken – det første som ble flyttet fra Veterinærhøyskolens gamle lokaler på Adamstuen i Oslo. Nitavskis leder Siemens’ utsendte gjennom en lang, bred gang. På den ene siden er det plass til store dyr, på den andre siden er det ulike høyteknologiske undersøkelsesrom. Her kan alt datastyres og optimaliseres av algoritmene.  

 

Helt fritt for analoge løsninger er det likevel ikke. Moseby peker på veggen mellom to undersøkelsesrom:

 

– Uansett hvor teknologisk avansert man gjør det, blir man aldri kvitt whiteboards.

Vil du vite mer om dette? Ta kontakt med Thomas Nohre i Siemens

Få inspirasjon direkte til deg

Ønsker du å holde deg oppdatert om kommende webinarer, arrangementer og produktnyheter tilpasset dine interesser?